« Back to Blog

Refleksjoner fra Region Manager i region II

Refleksjoner fra Region Manager i region II

I løpet av helgen hadde jeg den unike muligheten til å bli med på den første “Team Rubicon Norge – Nasjonal lederskapskonferanse.” Det var første gang at alle ledere av operasjoner og ulike regioner i organisasjonen, hadde sjansen til å møtes ansikt til ansikt. Det var en morsom og givende uke hvor vi diskuterte TR fra et organisatorisk perspektiv samt at vi definerte roller.

For meg selv var det en unik opplevelse å se hvor mye TR har vokst over de siste 8 årene, og å oppleve etableringen av det nyeste medlemmet av TR Global. Jeg begynte i TR for første gang helt tilbake i 2010, men som med mange frivillige, så har jeg bare hatt tilgjengeligheten til å deployere et par ganger. Likevel kjenner jeg folket, jeg kjenner historien, og jeg vet at TR vil ha en dyp effekt her i Norge, som jeg er utrolig stolt av å få være en del av.

Kanskje er TRs mest interessante aspekt at uansett bakgrunn, opplevelsesnivå eller tro, er alle en gråskjorte, og at bånd og følelsesform er det som forener oss. Det er utrolig å gå inn i et rom hvor du ikke kjenner noen, og plutselig smiler, klemmer og deler vi alle historier, bokstavelig talt bare fordi vi kjenner til de samme personene eller kanskje deltok i samme trening eller deployering på et gitt tidspunkt. Dette gjelder spesielt i Norge, et land som er kjent for sin sosiale isolasjon.

Jeg husker første gang jeg jobbet med nordmennene, under orkanen Sandy i 2012. Jeg var imponert over at de hadde reist til New York bare for å hjelpe til med katastrofehjelp og på en eller annen måte hadde funnet veien til oss. Jeg kunne akkurat nok norsk til å synge en drikkevise som jeg sang høyt, helt til (heldigvis) våre norske kollegaer ble med og synge. Jeg sang noen av ordene feil, men da de fortalte det til meg, så slo jeg det opp, og jeg fortalte dem at de var de som sang feil, og det førte til latter på begge sider. Neste dag, var de ute med våre lag igjen, for å foreta skadevurderinger og hjelpe lokale borgere.

Denne historien kan virke litt irrelevant, men det er den ikke. Den er et perfekt eksempel på hvordan forhold er bygget, og minner dannet mellom TR-medlemmer. Et sted, omtrent midt i en katastrofe, kan du være sikker på å finne et rom fullt av gråskjorter som trolig aldri har møtt hverandre, men som deler lidenskapen til å tjene noe større, og kanskje er det en med bakgrunn som veteran eller “first responder.” Sjansen er stor for at de nettopp har fullført en lang dag med å savne hjemmet, rydde etter flom eller andre naturkatastrofer, eller med å gi medisinsk hjelp. Og plutselig, når de kommer tilbake til FOBen (Forward Operating Base) for kvelden, og har en sjanse til å slappe av og samle krefter, så dannes livslange vennskap og minner blir skapt.

Dette bestemte punktet slo meg spesielt hardt da jeg sto med en av de frivillige som diskuterte forskjellene mellom amerikanske marines og Norges berømte Telemark bataljon. Vi snakket om våpen, trening, deployeringer og tapte venner. Plutselig var det som om jeg snakket med noen av mine gamle Marine-venner fra tilbake i USA … og for de som forstår verdien av det, så trenger vi ikke mer.

Jeg hadde også muligheten til å besøke et militærmuseum, og til og med en lokal veteranorganisasjon med medlemmer av Team Rubicon Norge. Disse var opplevelser som jeg ellers ikke ville ha hatt privilegiet å nyte. Det var spesielt interessant å høre historier fra Libanon, Afghanistan og forskjellige andre steder hvor TR Norges gråskjorter hadde tjent. Å høre førstehåndsberetninger fra veteraner fra et annet land, mens du vandrer gjennom militærmuseets læringshistorie som jeg visste veldig lite om, var en kraftig opplevelse.

I løpet av helgen gjennomførte vi et serviceprosjekt, delte masse latter, bestemte veien fremover, og kom opp med sterke spørsmål som vi må grave for å finne svarene på.

Viktigst, og som jeg ser mest frem til, det er at jeg vet at jeg har gjort flere vennskap som vil vare livet ut, har skapt flere minner med andre gråskjorter, og at jeg vil fortsatt få muligheten til å se denne organisasjonen vokse og tjene på forskjellige steder og operasjoner rundt om i verden. Det er morsomt hvordan noe så enkelt – frivillig arbeid – kan ha en så stor innvirkning på ens liv …

– Dave, regional manager, region II TR-NOR

Skriv et svar